NY SKOLEBYGNING PÅ FØRSKOLETOMTA
Den nye skolebygningen, som rommer 2 klasserom, sto ferdig til innflytting tidlig på nyåret 2021. Begge klasserom er utstyrt med undervisningsmateriell for Leap Learning.
HØSTEN 2021 – MED UTFORDRINGER SOM HOLDER!
Tekst: Paal Alme
Når nøden er størst, er hjelpen nærmest
Ikke nok med at Covid19 også herjer i Afrika – men hva skolebarna i Brufut/Gambia er blitt utsatt for denne høsten, skal en lete lenge etter.
Utfordringer i kø
Regntiden, med store nedbørsmengder på områder som stort sett er dekket av tørket jord, gjør at bakken blir svært ufremkommelig – og ikke minst svært gjørmete. Alt som før var rimelig fast og stivt, løses opp – og grunnen blir ustabil. Dette medførte at grunnen under vår store mur rundt skolen ga etter.
En stor del av veggen; hele 25 meter (muren er over 2 meter høy) veltet og knuste i fallet. Katastrofen var nær, men etter alt hell var det ikke elever og lærere i nærheten. Takk og pris!
Men slikt setter en støkk i enhver, særlig når man ser hva som kunne skjedd…..
Regntidsperioden i 2021 var også hardere og tøffere enn noen kan huske. En dag brøt det virkelig løs. Det var storm, og mange mistet hustaket. Taket forsvant, regnet høljet inn og mange, mange familier mistet mange av sine eiendeler, som de ikke har for mye av fra tidligere.
«Alle mann til pumpene»
Arbeidslaget vi har på skolen, som består av vår stedlige «vakt-mester», samt noen medhjelpere, gikk snart i gang med å støpe nye bygningsblokker. Men med mangel på sand i nærområdet, må også dette bestilles – og bli tilkjørt, på store lastebiler. Og i regntidens «gjørmeland», byr også dette på store utfordringer.
Sanden som tilkjøres, må blandes med sement og vann, for å få riktig konsistens til å kunne støpe blokker. Men på grunn av regnet og all massen som lå utover, måtte man vente med dette til regntiden var over, solen tilbake og bakken tørket. Kun da er det mulig å jobbe på området.
At skolen også grenser mot skog og utmark, med både slanger og andre dyr, gjorde dette ekstra utfordrende. Men utfordringer er man vant til i disse omgivelser – så også dette lot seg løse.
25 meter av muren, som er 2 meter høy falt ned under regntiden. Bildet viser muren ferdig oppsatt.
Med sol og opplett, gikk man raskt i gang med produksjon av byggestein –grunnen ble planert og sikret – og etter to måneder er nå murveggen kommet på plass. Og våre skolebarn kan igjen føle seg trygge. Takk og pris!
«PENSJONISTER HAR JO ALLTID MASSE TID…»
Tekst: Paal Alme
Berit – vår styreleder, som nå er blitt pensjonist, gir alt for disse barna. Hun reiste ned til Brufut tidligere i høst – og ble der i over to måneder, for å arbeide på skolen og sørge for at alle våre enkelt-prosjekter kunne gå videre. Og de er mange kan vi fortelle – med alt fra å organisere skoleuniformer, læremidler, lønn til lærere og mye annet som «popper opp» på en skole med over 200 barn.
At vi også har en stor oppgave med å sørge for at alle våre faddere, både får bilde av – og opplysninger om sine respektive fadderbarn, er viktig å nevne. I tillegg til at mange faddere også ønsker å få gitt en personlig hilsen til disse familiene, enten i form av en rissekk, eller noe annet de har gitt uttrykk for at de trenger. Det å handle inn en enkelt rissekk kan høres enkelt ut, men når man vet at dette ikke er noe som den lokale butikken har som lagervare, i mer enn et par – tre sekker, skjønner man at jobben blir litt mer omfattende, når hele 136 sekker er handlet inn – delt ut til fadderbarnet, bilder skal tas, listene må oppdateres (rett bilde til rett fadder), og e-post sendes til faddere.
Flere sendte ekstra til «noen som trenger det». Det var stort å oppsøke disse familiene og overbringe en 50 kilos rissekk. En fadder, Siri, hadde også sendt oss ekstra penger til å kjøpe inn noe som alle elevene på skolen skulle ha glede av. Det ble kjøpt inn flere hoppetau – i ulike størrelser, og flere gode fotballer. Det er penger til overs, men på grunn av bensinproblemer og en bil som brøt sammen ble det ikke tid til flere handleturer.
Her vil vi som «kun» er styremedlemmer – og som i høst har holdt oss hjemme i Norge, få gi uttrykk for STOR TAKK til både givere – og til hun som har organisert det hele.
PENGEGAVE TIL HEARTLIFT – SOM Å VINNE I LOTTO
Tekst: Paal Alme
For like plutselig som sjokket kom da muren raste, fikk vi lovnad om mer støtte til skolen og skolebarnas utdanning; Morten Halvorsen med selskapet Norwegian Hospitality Group AS – som for nøyaktig to år siden donerte Kr.100.000 til boring etter vann og opplegg for rent drikkevann og toaletter på skolen, tok igjen kontakt med oss og ville forhøre seg om det var levelig på skolen nå….?
Vi fikk raskt greie på at selskapet igjen ville gjøre noe godt for disse små – og nye kr 100.000 ble bevilget.
Vi har ikke ord – helt fantastisk!
Som ordtaket heter: Når nøden er størst – er hjelpen nærmest!
Og hjelpen den kom igjen fra våre trofaste venner i NHG AS. Vi kan love dere alle, at denne gaven ble vel mottatt – og at den allerede har fått mange bein å gå på: Hør bare her, hva vi nå har kunnet sette i gang:
Videre bygging på skolen – med egenproduserte murblokker:
I tillegg til å sørge for at vi får nok murblokker til byggingen, har våre folk på skolen satt i gang med å lage et samlingssted til barna, med en større sittegruppe med benker og bord.
Hittil har det kun vært gressbakken og enkelte stoler som har vært tilgjengelig, men nå lages et samlingssted, slik at barna kan grupperes for måltider og lek. Her er planen, at man også kan drive undervisning, når det ikke er for varmt. (siste måned har det vært snittemperatur på 34 grader – og fuktig).
Skolen gikk også tom for sement, men med friske penger i kassen, ble dette ordnet, slik at arbeidet kunne fortsette ufortrødent.
Innvendige tak i alle klasserom, lærerværelse og lager ble også satt i stand, og da måtte også elektrikeren på banen.
Skoleuniformer er obligatorisk
Barna på skolen bruker uniform. Dette er vanlig i Afrika – og en del av det tilbudet man gir til de små, da mange familier har så lite penger, at de nærmest ikke har klær å gå i.
Men uniformer slites – og de gjør seg ikke selv når de må erstattes. Skolen har i mange år brukt en lokal systue til å få sydd disse uniformene – men som med alt annet i Afrika, har heller ikke disse systuene særlig kapital/penger. Skolen må derfor forskuttere for stoff og sy-timer – med den følge at de ofte opplever at man allikevel ikke får disse uniformene til skolestart, fordi systuene bruker midlene til andre oppdrag for kunder som presser på mer enn skolen føler de kan gjøre. Kjempefrustrerende for lærerne som er med å administrere dette – og ikke alltid like lett å ordne opp i.
Egen systue
Dette er nå gått så langt, at skolens folk har satt i gang bygging av en egen liten systue, hvor planen er å hyre inn lokale syersker – og dermed sørger man for at barna får det de trenger – når de trenger det.
Dette prosjektet er helt i startfasen, men passer godt å arbeide med, parallelt med at resten av muren ferdigstilles. Samme steiner til bygg – samme arbeidskraft – og litt variasjon i arbeidet. Og barna gleder seg stort, for de blir godt informert om hva som skal komme.
Praktiske utfordringer;
Bensin og diesel har vært mangelvare en stund. Skolen har klart seg ganske bra, men nylig sa det full STOPP. På vei til banken for å ta ut penger for å kjøpe sement, sa det bokstavelig stopp.
Ikke mulig å oppdrive drivstoff – med mange timer stillstand, ikke bare i trafikken, men i de prosjektene som trengte påfyll av råvarer. Etter flere timer kom vår mann tilbake med 20 liter bensin på tanken – og råvarer til videre bygging, men det er klart at slike prosesser gjør hverdagen ganske tung. Vi våger å hevde at dette er noe vi som bor i godt utviklede land, ikke har begrep om hvordan arter seg når det skjer.
KRAFTA I FRIVILLIG ARBEID!
Av: Vigdis Jordal
Det å stråla varme i frå seg, som kjem andre menneske til gode, er ein fin ting. Ved å gi, så får du. Ofte dobbelt, eller endå meir. Vi menneske er laga slik at vi kjenner oss lukkelege når vi kan bidra med gode gjerningar. Det er ikkje alltid dei store gjerningane, men dei gode. Og når mange bidrar frivillig saman, blir det kraftfullt.
Derfor er det svært meiningsfullt å vera engasjert i Heartift. Vi er frie og vi er villige. Vi er takknemlege. Alle de som bidreg som fadder for eit barn, alle de som bidreg med pengegåver, til ein sekk med ris til gleda for ein familie, til undervisningsmateriell, til leiker og reint vatn, til byggeklossane som har blitt til ein heil skule! Og alle de som fortel andre om foreningen og dei igjen blir engasjerte. De som reiser saman med oss til Gambia og opplever at innsatsen ber frukter.
KRAFTA SKAPER RINGER I VATN!
Av: Vigdis Jordal
Nyleg mottok Heartlift ei gåve på kroner 10 000,- frå Fornebu Gjenbruk! Pengane blir brukt til solcellepanel. Laptop’er som brukast i undervisninga til elevane på skulen vår, treng lading og viftene i klasseromma treng straum for å kunna bidra med eit leveleg innemiljø når sola er på sitt varmaste.
Å bruka krafta frå sola er super energikilde i det varme landet.
Vi er begeistra og takknemlege for Forenbu Gjenbruk, ein forening som er danna av kvinner i lokalmiljøet på Snarøya/Fornebu og er utelukka basert på idealisme og frivilligheit. Det betyr at ingen involverte mottek nokon form for løn. Gjenbrukstanken har ein god miljøgevinst og samtidig gir kundane mulegheit til å gjera ein «kupp». I lokala på Fornebu er det skapt ein nydeleg møteplass for gode samtalar, gratis kaffi og vafler. God energi, og ikkje nok med det. Overskuddet av drifta går i sin heilheit til formål med meining. Slik som «kirkefond for ny menighetskirke på Fornebu», samt enkelte utvalgte internasjonale veldedige prosjekt, slik som støtte til gateborn i Addis Abeba, Etiopia. Eg har besøkt dette livgjevande prosjektet i Etiopia og etter den reisa kjennes det endå meir meiningsfullt å handla på Fornebu Gjenbruk.
Og no, er det dei over 200 borna på Heartlift skulen i Gambia som skal nyta godt av at folk i staden for å kasta, gir ting dei ikkje lenger har brukt for, til Fornebu Gjenbruk. Nye glade eigarar lagar plass i hus og hytter til ting og kler seg rakrygga opp til fest i gjenbrukskle, vel vitande om at pengane blir brukt til krafttiltak. Slik som energi til å kjøla ned klasseromma og straum til ipads, svært nyttige verktøy i undervisninga.
Vegen ut av fattigdom i Afrika er skulegang. Opplysning og kunnskap. Vegen til rikdom for menneske og kloden er å rydda i forbruket, gi av oss sjølve og vårt overskudd til andre. Snakk om kraftfulle gåver, heile året. Ikkje berre til jul.
GLADE BARN
Av: Paal Alme
Det vi nå ser, er at mange av disse enkelttiltakene som dere alle er med på å muliggjøre, er med å gjøre livet mer levelig for både barn og voksne på skolen.
Heartlift kan gjennom den støtten dere gir, samt disse større bidragene som vi har fått, sikre at vi har en skole som tilfredsstiller visse minstekrav, både til bygningsmasse – men også til trivselsfremmende aktiviteter, samt en god lærerstab.
Foreldrene ser at barna leker og har det gøy, lærerne får en hverdag de lettere kan takle – og læreprosessene er etter hvert i ferd med å profesjonaliseres.
Sistnevnte er et større prosjekt vi arbeider med – og som vi kommer tilbake til i neste runde.
TAKK!
Stor takk til alle dere som bidrar til at vi kan drive Heartlift videre.
Det er tross alt en skole med et par hundre sårbare barn – der vi av erfaring vet, at med skolegang, er fremtiden langt mer trygg, enn et fortsatt liv i fattigdom.
GODT NYTT ÅR!