Berit fra Mjøndalen skulle helst vært i Gambia: – Hvis det lar seg gjøre så reiser jeg snart
Berit Løvstad (67) fra Mjøndalen er leder for fadderorganisasjonen Heartlift, som formidler fadderskap til skolebarn i Gambia. Nå sitter hun hjemme i Mjøndalen og venter på at hun kan reise ned igjen.
Det hele startet med en ferietur til Gambia i 1981. Hun ble betatt av landet og menneskene, og kjente på et sterkt behov for å gjøre noe med de «elendige» forholdene på skolene og i hjemmene.
Hun reiste derfor tilbake, ikke som turist – men som bidragsyter for de fattige. Siden har hun reist til landet jevnt og trutt, to til tre ganger i året. All ferie fra jobben i Nav bruker hun på menneskene i Gambia.
– Det er blitt en livsstil, sier mjøndølingen til Eikerbladet.
Snur på hver krone
De siste årene har foreningen klart å bygge en ny skole, og i disse dager er de i ferd med å ferdigstille to nye klasserom. En viktig del av arbeidet er at «kronen blir brukt på begge sider». Det betyr at det alltid brukes lokal arbeidskraft.
– Vi kjemper for hver krone, og når vi får den – så brukes den på begge sider. Vi sender også elevenes foreldre på kurs for å lære seg dyrking av grønnsaker, lage såpe og mye annet. Her kommer vi også litt til kort med finansene. Skulle gjerne hjulpet og utdannet flere. Alt er basert på frivillighet, og det er ingen her i Norge som har lønn. Vi har nærmest ikke administrasjonskostnader, slik at alle midler som kommer inn går uavkortet til barna og prosjektene våre, sier Berit.
Opp gjennom årene har hun ikke tall på hvor mange lodd hun har solgt, eller hvor mange kilometer hun har kjørt for å ha stand på et arrangement, til inntekt for foreningen.
– Målet er at flest mulig skal lære å lese og skrive, og at de skal bli kreative. Barn i Gambia har ikke leker og lærer seg ikke å være kreative. Faktisk i dag, så la vi til rette for Kreativitetslab på førskolen vår gjennom Leap Learning. Ved at de blir kreative blir det lettere å kunne skaffe seg et levebrød etter endt skolegang. Vi skulle bare så gjerne hatt litt mer penger slik at vi kunne betale flere lærere for å legge til rette for undervisningen. Både barn og voksne i Gambia ville ha nytte av dette. Vi tror at utdanning er veien ut av fattigdommen. Det har vært tusenvis av elever gjennom våre prosjekt i løpet av disse årene, sier Berit.
– Gutten vi ga medisin
Det er mange hendelser og øyeblikk som har satt spor hos Berit.
– Jeg har fått mange venner i Gambia, og Ler mye når jeg er der nede. Savner å le litt nå, sier hun.
Det er spesielt e’n liten gutt hun aldri kommer til å glemme.
– Det kom ei lita jenta bærende på en svak og syk gutt på tre år. Han tok ikke til seg næring, og var så tynn at han var døden nær.
Berit oppsøkte moren til gutten, som fortalte at hun ikke hadde penger til medisin. Det var ikke store summen som skulle til for at livet til gutten ble reddet.
Venter på vaksine
Berit har ikke vært i Gambia siden mars 2020. Da gikk hun rett i karantene etter hjemkomst. Nå lengter hun tilbake til arbeidet.
– Det er nærmest ingen som har det de trenger i Gambia, og dette er blitt mye verre. Vi ser at mange familier flytter fra der de leier og tilbake til storfamilie fordi de ikke klarer kostnadene, sier Berit.
Skolene stengte i mars og åpnet ikke igjen før i slutten av oktober. Derfor har det vært ekstra krevende å gjennomføre undervisning.
– Det ble åpnet for at avgangsklasser kunne ta eksamen, men mange besto ikke. Det er mange som har droppet ut, eller begynt på arabisk skole, da de ikke har klart å holde følge etter så mange måneder uten skole. De har ikke de samme mulighetene med hjemmeskole som oss, forklarer hun.
Nå håper Berit at hun kan reise ned så fort som mulig.
– Jeg skulle vært nedover for lenge siden, men har ikke tatt sjansen uten vaksine. Har fått første vaksine nå, og får neste om to til tre uker. Hvis det lar seg gjøre så reiser jeg snart, sier Berit.
